Note 2 Regnskapsprinsipper

Note 2 Regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

2.1 Hovedprinsipper
Det konsoliderte regnskapet til Eidesvik Offshore-gruppen er utarbeidet iht. norsk regnskapslov og i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards (IFRS) slik de er vedtatt av EU og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB).

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet, men det er modifisert for følgende: finansielle derivater og finansielle eiendeler klassifisert som "virkelig verdi over resultatet" er vurdert til virkelig verdi.

En eiendel er presentert som kortsiktig hvis den forventes realisert innen tolv måneder fra balansedag som en del av ordinær drift, er en eiendel som er eiet med kjøp og salg som hovedformål, eller er kontanter eller kontantekvivalenter.

Gjeld er presentert som kortsiktig dersom det ikke foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling minst tolv måneder fra balansedagen, eller det er en gjeld som har kjøp og salg som hovedformål. Langsiktig gjeld reklassifiseres til kortsiktig gjeld når det er 12 måneder igjen til forfall. Det samme gjelder første års avdrag på langsiktig gjeld som forfaller innen tolv måneder fra balansedagen.

Utarbeidelse av regnskaper er gjort i samsvar med IFRS. Dette innebærer at ledelsen har benyttet estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysninger om potensielle forpliktelser.

Kontantstrømanalysen utarbeides etter den direkte metoden.

Alle beløp presenteres i norske kroner (NOK), og er avrundet til hele tusen, med mindre annet er angitt.

2.2 Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet består av regnskapene til Eidesvik Offshore ASA og dets datterselskap pr 31. desember hvert år. Andeler i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

a) Datterselskaper
Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører.

Overtakelsesmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er

lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet.

Selskaper hvor konsernet har kontroll er konsolidert 100 % linje for linje i konsernregnskapet. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og andre hendelser under like forutsetninger. Klassifisering av poster i resultat og balanse er gjennomført etter ensartede definisjoner. 

b) Felleskontrollert virksomhet
Som felles kontrollert virksomhet defineres selskaper hvor konsernet har felles kontroll sammen med en annen part. Felleskontrollert virksomhet foreligger ved 50/50 eierandel eller dersom det på annen måte er regulert at partene har felles kontroll.  Investeringer i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

Konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felleskontrollerte selskapets forpliktelser.

c) Tilknyttede selskaper
Som tilknyttede selskaper defineres enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttete selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Prinsippet for klassifisering av konsernets andel av resultat i tilknyttede selskap er endret. andelen ble tidligere klassifisert som driftspost, men fra 2010 klassifiseres det som en finanspost. Sammenligningstallene er omarbeidet tilsvarende.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

d) Minoritetsinteresser
Minoritetens andel av egenkapitalen er vist på egen linje i konsernets egenkapital. Minoritetsinteressen inkluderer minoritetens andel av balanseført verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserbare merverdier på tidspunkt for oppkjøpet av et datterselskap.

2.3 Segmentinformasjon
Rapporterbare segmenter aggregeres fra underliggende driftssegmenter. Et driftssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre driftsområder. Konsernets hovedrapporteringsformat er forretningsområder

Virksomhetsområdene deles inn Plattform Supply Vessel (PSV), Subsea og Seismic Vessel, i tillegg til Annet som blant annet inkluderer skip under bygging.

2.4 Omregning av utenlandsk valuta
a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. For beregning av resultatandel fra felleskontrollert virksomhet er balansetall med en annen valuta omregnet til balansedagens kurs, mens resultatposter er omregnet til kvartalsvis gjennomsnittskurs. Omregningsdifferanser er innregnet som andre inntekter eller kostnader direkte i egenkapitalen.

b) Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Pengeposter og forpliktelser i annen valuta omregnes til balansedagens kurs.

Agio og disagio er inkludert i resultatoppstillingen som ”netto agio/disagio”.

2.5 Varige driftmidler
Skip, eiendom og andre driftsmidler regnskapsføres til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger.

Hver del av anleggsmiddelet som har en vesentlig verdi av totalkostnaden blir avskrevet separat og lineært over anleggsmiddelets brukstid. Komponenter med samme levetid blir avskrevet som en komponent. Avskrivningsperiode og – metode blir vurdert ved hver balansedag for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med de økonomiske realiteter til anleggsmiddelet. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi, som er gjenstand for en årlig vurdering.

På leveringstidspunktet for nye skip skilles det ut et beløp tilsvarende forventet kostnad ved første ordinære klassing/periodisk vedlikehold, som avskrives over perioden frem til neste dokkingstidspunkt. Kostnaden knyttet til etterfølgende periodisk vedlikehold blir aktivert og avskrevet fram til neste periodisk vedlikehold, hovedsaklig over 30-60 måneder.

Bokført verdi av varige driftsmidler blir vurdert for verditap når hendelser eller endringer i omstendigheter indikerer at bokført verdi ikke kan gjenvinnes. Slike indikatorer kan eksempelvis være observerbare fall i markedsverdi som endring i dagrater, megleranslag, negativ utvikling i teknologiske, markedsmessige, økonomiske eller juridiske rammebetingelser, økt diskonteringsrente som følge av høyere markedsrente, lavere markedsverdi av selskapet enn bokført egenkapital, fysiske skader, vesentlige endringer med negative konsekvenser, herunder planer om restrukturering eller avvikling, interne rapporter som tilsier dårligere inntjening. Testen blir gjort på lavest mulig nivå på anleggsmidlene. Nedskrivningsbeløpet er forskjellen mellom gjenvinnbart beløp og bokført verdi.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av salgsverdien (med fradrag for salgskostnader) til anleggs-middelet og verdien av anleggsmiddelet i bruk. Verdien av anleggsmiddelet i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer av anleggsmiddelet. En nedskrivning reverseres i senere perioder dersom gjenvinnbart beløp er høyere enn det var på tidspunktet for nedskrivningen.

Estimert utnyttbar levetid:

Skip                                  15-30 år
Eiendom/inventar            5-20 år
Utstyr                                    3-5 år

Gevinst og tap ved avhendelse resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Utgifter til løpende vedlikehold og mindre reparasjoner kostnadsføres når de påløper.

Skip under bygging blir aktivert med innbetalte byggeterminer, samt kostnader som er direkte knyttet til byggingen, som byggetilsyn, andre byggekostnader og renter på fremmed finansiering i byggeperioden. Balanseført verdi reklassifiseres til skip når skipet blir levert fra verft og skipet er klart for bruk. Avskrivningen av skipene starter fra samme tidspunkt.

Finansielle leieavtaler
Finansielle leieavtaler er avtaler som overfører det vesentligste av økonomisk risiko og avkastning til leietaker. Konsernet presenterer finansielle leieavtaler i regnskapet som eiendel og gjeld, lik virkelig verdi av eiendelen eller, dersom lavere, nåverdien av kontantstrømmen til leiekontrakten. Ved beregning av nåverdien til leiekontrakten brukes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten når dette kan bestemmes. Dersom dette ikke kan fastsettes brukes selskapets marginale lånerente i markedet. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Månedlig leiebeløp blir separert i et renteelement og et tilbakebetalingselement. Rentekostnaden er allokert til ulike perioder slik at effektiv rente for restgjelden blir lik i ulike perioder.

Eiendel som inngår i en finansiell leieavtale avskrives. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det ikke er sikkerhet for at selskapet vil overta eiendelen ved leasingkontraktens utløp, avskrives eiendelen over den korteste perioden av leiekontraktens løpetid og avskrivningstid for tilsvarende eiendeler eid av konsernet.

Dersom en “salg og tilbakeleie” transaksjon resulterer i en finansiell leieavtale, vil en eventuell gevinst bli utsatt, og inntektsført over leieperioden.

Operasjonelle leieavtaler

Leiekontrakter hvor ikke det vesentligste av risikoen er overført til leietaker, blir klassifisert som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger er klassifisert som en driftskostnad, og de resultatføres over kontraktsperioden.

Dersom en “salg og tilbakeleie” transaksjon resulterer i en operasjonell leieavtale, og det fremgår klart at transaksjonen er gjennomført til virkelig verdi, vil eventuell gevinst eller tap blir resultatført når transaksjonen gjennomføres. Om salgsprisen er under virkelig verdi, vil eventuell gevinst eller tap bli resultatført direkte, unntatt i den situasjonen dette medfører fremtidige leiebetalinger under markedspris. I slike tilfeller amortiseres gevinsten/tapet over leieperioden. Om salgsprisen er over virkelig verdi, amortiseres overprisen over estimert bruksperiode for eiendelen.

2.6 Finansielle eiendeler
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: eiendeler til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, utlån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen.

Konsernet benytter kurs på oppgjørsdato ved førstegangsinnregning av finansielle instrumenter

Konsernet bruker derivater som valutakontrakter og rentebytteavtaler (swap) for å redusere risiko knyttet til valuta- og renteendringer. Derivatene presenteres som en eiendel til positiv verdi og gjeld ved negativ verdi. For derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring resultatføres gevinst og tap som følge av verdiendringer som en finanspost.

a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
Denne kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål og finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere som til virkelig verdi over resultatet. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Derivater klassifiseres også som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål eller hvis de for ventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som ”finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet”, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under ”verdiendring derivater ” i den perioden de oppstår.

b) Utlån og fordringer
Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som ”kundefordringer og andre fordringer” i balansen.

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter første gangs balanseføring. Lån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden.

Bokført verdi av finansielle eiendeler til amortisert kost blir vurdert for verditap når hendelser eller endringer i omstendigheter indikerer at bokført verdi ikke kan gjenvinnes. Dette vil eksempelvis kunne være ved observerbare fall i markedsverdier hvor det er et aktivt marked, eller i form av henvendelser fra debitor med betalingsvansker, åpning av akkord eller konkurs, eller ved at debitor unnlater å gjøre opp for seg ved forfall.

2.7 Derivater og sikring
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Konsernet har ikke derivater som tilfredsstiller dokumentasjonskravene til et regnskapsmessig sikringsforhold. Virkelig verdi av derivater er i balansen klassifisert som omløpsmiddel/ kortsiktig gjeld eller som anleggsmiddel/langsiktig gjeld avhengig av løpetiden på kontrakten. I resultatregnskapet blir urealiserte verdiendringer av derivatet klassifisert under finansposter.

Kontantstrømsikring
Frem til og med 31.12.05 var deler av konsernets gjeld i utenlandsk valuta definert som sikringsinstrument for sannsynlige innbetalinger i samme valuta (fraktinntekter). Konsernet tilfredsstiller ikke lengre kriteriene for sikringsbokføring. Samlet gevinst eller tap ført direkte mot egenkapitalen på tidspunkt for opphør av sikring forblir i egenkapitalen og resultatføres fremover samtidig med at den opprinnelig sikrede transaksjonen blir ført i resultatregnskapet. Hvis den opprinnelig sikrede transaksjonen ikke lenger forventes å inntreffe, resultatføres den akkumulerte gevinsten eller tapet som tidligere er ført mot egenkapitalen umiddelbart.

2.8 Kundefordringer
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med effektiv rente. Endringer i avsetningen resultatføres som annen driftskostnad.

2.9 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

2.10 Aksjekapital
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen (overkurs).

2.11 Leverandørgjeld
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden.

2.12 Lån
Lån regnskapsføres til opptrukket beløp når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.

2.13 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte
a) Pensjonsforpliktelser
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er i hovedsak finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Konsernets pensjonsavtaler er ytelsesplaner. Typisk er en ytelsesplan en pensjons ordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene (i de tilfeller hvor ordningen er sikret), justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner. Da norske statsobligasjonsrenter ikke overstiger 10 år, beregnes det, ved hjelp av estimeringsteknikker, et tillegg på denne obligasjonsrenten for å få en diskonteringsrente som er tilnærmet den samme som løpetiden for pensjonsforpliktelsen.

Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode.

Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet , med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.

b) Bonusavtaler og sluttvederlag
I noen tilfeller inngås ansettelsesavtaler som gir rett til bonus i forhold til oppfyllelse av definerte finansielle og ikke finansielle kriterier, samt avtaler som gir rett til sluttvederlag ved arbeidsgivers terminering av arbeidsforholdet. Konsernet regnskapsfører avsetninger i de tilfeller det foreligger en formell eller uformell forpliktelse til å foreta utbetalinger.

c) Aksjebasert avlønning
Konsernet har en aksjebasert avlønningsplan med oppgjør i aksjer. Verdien av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjonene. Innvinningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli innvunnet. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen.

Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves.

2.14 Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for eventuelle miljømessige utbedringer og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som rentekostnad.

2.15 Inntektsføring
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for kommisjon, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Inntekter resultatføres som følger:

a) Salg av tjenester
Med unntak av 2 skip er samtlige av konsernets skip utleid på tidscertepartier (TC). Dette innebærer at frakten avtales som leie for skip med mannskap. Befrakteren bestemmer (innenfor avtalte begrensninger) hvordan skipet skal benyttes. Tidsfrakten bortfaller i perioder da skipet ikke er driftsklart (er “off hire”), f.eks. under reparasjonsopphold. Rederiet betaler mannskap, rekvisita, forsikring, reparasjoner, administrasjon, etc., mens befrakteren betaler de “reiseavhengige” utgiftene som bunkers, havneutgifter, samt utgifter til lasting og lossing.

I tillegg til utleie av skip foreligger det i noen tilfeller avtale om tilleggstjenester i form av utleie av ekstra mannskap, salg av proviant og dekning av andre driftsutgifter.

Leieinntektene for utleie av skip resultatføres lineært over leieperioden. Leieperioden starter fra det tidspunkt skipet stilles til disposisjon for leietaker og opphører ved avtalt tilbakelevering.

Utleie av mannskap og vederlag for dekning av øvrige driftsutgifter inntektsføres lineært over avtaleperioden.

I 2005 ble IFRIC-fortolkningen ”IFRIC interpretation 4 Determination whether an arrangement contains a lease” utgitt. Fortolkningen gir veiledning i hvordan man går frem for å identifisere leasingavtaler og hvordan betalingsstrømmer i kombinerte avtaler skal separeres for å isolere selve leieavtalen. Konsernet har funnet at samtlige av selskapets TC-avtaler, se omtale over, i sin helhet representerer utleie av eiendel og dermed faller inn under IAS 17 Leieavtaler.

b) Renteinntekter
Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på opprinnelig effektiv rentesats.

c) Utbytteinntekter
Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

2.16 Offentlige tilskudd
Tilskudd vedrørende nettolønnsordning og refusjonsordningen for sjøfolk er bokført som en kostnadsreduksjon (“lønn og andre personalkostnader”).

2.17 Utbytte
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

2.18 Hendelser etter balansedagen
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stiling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig.

2.19 Resultat pr. aksje
Beregning av resultat pr. aksje er basert på majoritetens andel av resultatet ved bruk av veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer gjennom året. Utvannet resultat pr aksje basert på majoritetens andel av resultatet ved bruk av gjennomsnittlig antall utestående aksje og utestående opsjoner.

2.20 Skatter
Skatter kostnadsføres når de påløper. Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel beregnes med utgangspunkt i gjeldsmetoden. Utsatt skatt/utsatt skattefordel beregnes med utgangspunkt i skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skatt/utsatt skattefordel beregnes per skatteområde og presenteres brutto i balansen.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

Ved investeringer i tilknyttede selskaper som er egne skattesubjekter er resultatandelen etter skatt medtatt.

I hovedsak er konsernets virksomhet organisert innenfor de særskilte regler for beskatning av skipseiende selskaper (rederibeskatning) i Norge. Etter de nevnte regler betales det en tonnasjeskatt uavhengig av resultatet. Videre beregnes et løpende skattegrunnlag basert på netto finansinntekt. Inkludert i netto finansinntekt er renteinntekter, realiserte gevinster/tap på finansielle derivater, agio på omløpsmidler og kortsiktig gjeld og realisert agio på langsiktige pengeposter (basert på andel finanskapital for gjeld tatt opp før 1.1.05 agiobeløpet for gjeld opptatt etter samme dato). De rederibeskattede selskapene har fradragsrett i netto finansinntekt for rentekostnader basert på andel finanskapital (omløpsmidler/eiendeler).

Rederibeskatningen ble lagt om med virkning for 2007. Den tidligere ordningen var en såkalt uttaks modell hvor midler ble skattlagt i forbindelse med at de ble tatt ut av det rederibeskattede selskapet som utbytte. Fra og med 2007 ble det introdusert en ny rederiskatteordning, hvor anvendelse av midlene, herunder utbytte, er skattefri med unntak av skatt på netto finansinntekt.

I forbindelse med avløsningen av den "gamle" ordningen ble det fastsatt et overgangsreglement som i 2010 ble dømt grunnlovsstridig av Høyesterett. Midler innbetalt under disse reglene ble derfor tilbakeført til selskapene i løpet av 2010. Til erstatning for dette ble det i løpet av 2010 fastsatt nye regler hvor selskapene kan velge mellom en oppgjørsordning eller en modifisert videreføring av reglene fra før 2007.

Eidesvik har valgt å gå inn på "Oppgjørsordningen". Denne innebærer at en blir skattlagt med 6,7% av beregnet gevinst ved avvikling av den "gamle" ordningen. Denne skatten forfaller til betaling med 1/3 i henholdsvis 2011, 2012 og 2013. Skyldig skatt for 2011 føres som kortsiktig gjeld, mens resterende føres som langsiktig gjeld med neddiskontert verdi.

Tonnasjeskatt klassifiseres som en driftskostnad.

Morselskapet og enkelte andre selskaper i konsernet er underlagt ordinær beskatning.

Skatt i utlandet regnskapsføres i de perioder de pådras. I den grad det skatten beregnes på grunnlag av omsetning klassifiseres denne som innteketsreduksjon og presenteres sammen med driftsinntekter. Skatt i utlandet beregnet på grunnlag av resultat klassifiseres som skattekostnad.

2.21 Nylig vedtatte regnskapsstandarder
Årsregnskapet er avlagt i henhold til IFRS-standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges pr. 31.12.2010.

Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger
Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli 2011, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2012.

IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter
I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Den reviderte standarden gir også noen lettelser i kravene til tilleggsopplysninger for offentlige virksomheter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar 2011.  Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar 2011.

Endring til IFRIC 14 IAS19 – begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem – Prepayments of a Minimum Funding Requirement
Endringen innebærer at foretak som har minimumskrav til funding av en pensjonsordning vil ha anledning til å behandle forskuddsbetaling av premiekrav i en ytelsesbasert pensjonsordning som en økonomisk fordel. Etter endringen vil slike forskuddsbetalinger kvalifisere for balanseføring. Endringen til IFRIC 14 har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2011. Konsernet forventer å anvende den endrede tolkningen fra 1. januar 2011.

IASBs årlige forbedringsprosjekt 2010

• Gjennom det årlige forbedringsprosjektet har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning for 1. juli 2010 og senere. Endringene er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar 2011.
• IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger: Det tas inn en presisering om at endringene i IFRS 7, IAS 32 og IAS 39 som fjerner unntaket for betinget vederlag, ikke gjelder for betinget vederlag i forbindelse med virksomhetssammenlutninger hvor oppkjøpstidspunktet er tidligere enn anvendelsen av IFRS 3 (revidert i 2008).
   
• Videre innføres det en begrensning av omfanget av målealternativer for komponenter av ikke-kontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser).
   
• Det er også gjort endringer i IFRS 3 for å klargjøre reglene for regnskapsføring av aksjebaserte betalingsordninger i det oppkjøpte selskap som det overtakende selskap erstatter med en ny ordning. Opsjonsordningene regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og egenkapitalelementet knyttet til de nye opsjonsordningene klassifiseres som ikke-kontrollerende eierinteresser.
   
• IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger: Det er gjort endringer i standarden som poengterer samspillet mellom kvantitative og kvalitative opplysninger og art og omfant av omgang av risiko knyttet til finansielle instrumenter. Det er videre gjort endringer i notekravene knyttet til kvantitative opplysninger og opplysninger om kredittrisiko. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar 2011.
   
• IAS 27 Konsernregnskap og finansregnskap: Det tas inn en presisering om at endringer i IAS 21, IAS 28, og IAS 31 som fulgte av endringene i IAS 27 skal anvendes prospektivt for regnskapsperioder som starter på eller etter 1. juli 2009, eller tidligere dersom IAS 27 er tidliganvendt.
   
• IAS 1 Presentasjon av finansregnskap: Det tas inn en presisering om at det skal presenteres en analyse av hver enkelt komponent av andre inntekter og kostnader for hver enkelt komponent av egenkapitalen, enten i oppstillingen over endringer i egenkapital eller i noter til finansregnskapet.
   
• IAS 34 Delårsrapportering: Det gis veiledning i forhold til anvendelsen av opplysningskravene i IAS 34, og det angis ytterligere krav til opplysninger knyttet til omstendigheter som vil påvirke den virkelige verdien av finansielle instrumenter og deres klassifisering, overføringer mellom ulike kategorier av finansielle instrumenter i virkeligverdi hierarkiet, endringer i klassifiseringen av finansielle eiendeler og endringer i betingede forpliktelser og eiendeler.

2.22 Endringer i regnskapsprinsipper
Konsernet har endret regnskapsprinsipp i de presenterte periodene.IAS 23 (endret) "Borrowing costs" Konsernet har anvendt IAS 23 (endret)  for balanseføring av renteutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler fra 01. januar 2009.

2.23 Vesentlige regnskapsestimater og viktige forhold knyttet til usikkerhet i estimater
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med gjeldende standarder og praksis krever at ledelsen utarbeider estimater og gjør vurderinger som påvirker regnskapsførte eiendeler og gjeld så vel som informasjon om betingede eiendeler og latente forpliktelser på rapporteringsdato, inkludert inntekter og kostnader for den rapporterte periode. De endelige utfallene kan være avvikende fra estimatene. Enkelte beløp inkludert i eller med effekt for regnskapet og tilhørende noter krever estimering, som igjen medfører at konsernet må foreta vurderinger knyttet til verdier og forhold som ikke er kjent på tidspunkt for utarbeidelse av regnskapene. Et vesentlig “regnskapsestimat” kan defineres som et estimat som er viktig for å gi et korrekt bilde av konsernets finansielle stilling og som samtidig er et resultat av vanskelige, subjektive og komplekse vurderinger foretatt av ledelsen. Slike estimater er av natur ofte usikre. Ledelsen vurderer slike estimater løpende, både basert på historikk og erfaring, og ved konsultasjon med eksperter, trendanalyser og andre metoder som vurderes som relevante for det enkelte estimat. Nedenfor gjengis estimater og vurderinger som kan ha en vesentlig effekt på regnskapene.

a) Skip

- Økonomisk levetid
Nivå på avskrivningene avhenger av estimert økonomisk levetid på skipene. Estimatet baserer seg på historikk og erfaring knyttet til skipene som inngår i konsernet. Estimatet revurderes årlig. En endring i estimatet vil påvirke avskrivninger i fremtidige perioder.

- Restverdi ved utløp av økonomisk levetid
Nivå på avskrivningene avhenger av estimert restverdi på balansedag. Forventet restverdi er basert på kunnskap om skrapverdier for skip. Skrapverdien avhenger av stålpriser. Estimat for skrapverdi er gjenstand for en årlig revurdering.

- Nedskrivning
Konsernet har på balansedagen foretatt en vurdering av om det finnes indikatorer på at skip kan ha et nedskrivningsbehov.

Når slike indikatorer eksisterer, estimeres gjenvinnbart beløp for skipet, og skipets verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp.

Gjenvinnbart beløp på skip estimeres ved meglerverdier mottatt fra tredjepart eller, dersom skipet er  

 sluttet på lange kontrakter, ved å beregne diskontert verdi av kontantstrømmene til skipet basert på en estimert diskonteringsrente.

b) Leiekontrakter
Ved inngåelse av leiekontrakter (lease) klassifiseres avtalene enten som operasjonelle eller finansielle. Klassifiseringen er basert på følgende forutsetninger:

• Leieperioden er definert som den “ikkekansellerbare” perioden hvor leietaker er forpliktet til å leie eiendelen, med tillegg av eventuell utvidet leieperiode (opsjon) dersom det allerede ved kontraktsinngåelsen er rimelig sikkert (reasonably certain) at leietaker vil utøve denne opsjonen.

• Leietakers eventuelle kjøpsopsjon på eiendelen tas også i betraktning når leieavtalene skal klassifiseres.  Dersom det vurderes som rimelig sikkert (reasonably certain) at opsjonen vil bli utøvet, blir kontrakten klassifisert som finansiell. Dersom det ved inngåelse av kontrakten foreligger en kjøpsopsjon til en           pris som forventes å være vesentlig lavere enn markedsverdi på utøvelsestidspunktet, vurderes det som rimelig sikkert at opsjonen vil bli utøvet.

• Ved beregning av netto nåverdi av minimum leiebetaling for å vurdere forholdet mellom netto nåverdi av leiebetalinger og markedsverdi av eiendelen, anvender konsernet den implisitte renten i leiekontrakten. Anvendelse av andre renter kunne ha gitt andre konklusjoner for klassifisering av leieavtalen.

• Vurderingen av ’rimelig sikkert’ (reasonably certain) krever bruk av skjønn og estimater. Estimert økonomisk levetid og restverdier på eiendelene, som beskrevet ovenfor, er også relevant for klassifisering av leieavtalene.

c) Markedsverdi på derivater og finansielle eiendeler tilgjengelig for salg.
Alle derivater, inkludert finansielle eiendeler tilgjengelig for salg balanseføres til markedsverdier. Markedsverdi av derivater er typisk basert på forventninger om fremtidig utvikling (for eksempel rentekurver og forward-kurver på valuta), og beregnes med kompliserte verdsettelsesmodeller. Estimatene er basert på tilgjengelig informasjon på balansedag, og vil bli påvirket av endringer i renter, valutakurser og annen input til beregningene.

d) Pensjonsforpliktelser
Regnskapsføring av ytelsesplaner er et komplekst område fordi det krever fastsettelse av estimater både for aktuarmessige og økonomiske forutsetninger. I tillegg måles forpliktelsene basert på nåverdi fordi ytelsen kommer til utbetaling mange år etter at de ansatte har ytt deres innsats og opptjent pensjonsrettighetene. Konsernet anvender rettingslinjene utgitt i diskusjonsnotat fra Norsk Regnskapsstiftelse, november 2006. Beregning av pensjonsforpliktelsene er hovedsakelig påvirket av forutsetningen om diskonterings rente. Diskonteringsrenten baserer seg på en 10-års statsobligasjon i Norge og justeres for lengden på pensjonsforpliktelsen. En 1 % økning / reduksjon i diskonteringsrenten kan medføre en reduksjon / økning i nåverdien på forpliktelsen med omtrent 20-25 %. Dette vil ikke medføre en umiddelbar endring i pensjonskostnaden siden estimatavvik resultat føres over gjenværende tjenestetid og bare når slike endringer akkumulert overstiger 10 % av det høyeste av pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler i begynnelsen av året.

e) Kjøp av eiendeler
Når flere eiendeler kjøpes samlet, må deres individuelle kostpris fastsettes. Konsernet anvender verdsettelsesmetoder og verdivurderinger fra tredjepart for å fastsette virkelig verdi på de enkelte identifiserte eiendeler, og allokerer total kostpris i forhold til de individuelle verdiene.

f) Balanseføring av anskaffelseskost nybygg
Kun anskaffelseskostnader som er direkte knyttet til eiendelen som er under bygging tillates balanseført. Terminologien ‘direkte knyttet til’ krever bruk av skjønn for flere kostnader som er relevant for byggingen for å vurdere balanseføring eller kostnadsføring.

g) Konsernregnskap
Alle betydelige investeringer i aksjer og andeler må klassifiseres som datter, felleskontrollert virksomhet eller tilknyttet selskap for å kunne utarbeide konsernregnskapet. Klassifiseringen er knyttet til grad av kontroll som konsernet har over det enkelte selskap. Vurdering av grad av kontroll krever bruk av skjønn og vurdering av en rekke parametere.

h) Tvister, krav og regulatoriske forhold
Konsernet er part i eller berørt av tvister, krav og regulatoriske forhold hvor utfallene i vesentlig grad er ukjent. Ledelsen vurderer blant annet grad av sannsynlighet for et ugunstig utfall og mulighetene for å estimere eventuelle tap. Uventede hendelser eller endringer i de vurderte faktorer kan medføre en økning eller reduksjon av avsetninger. Tilsvarende kan det bli aktuelt med avsetninger for forhold som det tidligere ikke har vært avsatt for når det ikke har vært vurdert som et sannsynlig utfall eller pålitelige estimater ikke tidligere har vært mulig å fremskaffe.

i) Inntektsskatt
Konsernet skattelegges for inntekt i mange land. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den edelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelsen knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/ tvistesaker basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis en delig utfall i en sak avviker fra opprinnelig avsatt beløp vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås.